Jeg er velsignet med orkesterplass til de vakre solnedgangene på Bjorøy.
Bildet er tatt fra stuen i midten av juni. Jeg sto og stirret. Lenge.
Det er visst bra for kropp og sjel å se en slik horisont når solen går ned.
En kamerat av meg, har av alle ting, meldt seg på et meditasjonskurs for å får ro i sjelen. Jeg personlig er ikke helt der. Men han nevnte en morsom sak. Han fortalte at hjernen reagerer positivt når man ser på flott natur.
Akkurat som ved meditasjon. Visst nok skal blodtilstrømningen til de delene av hjernen som produserer bekymringer, minske.
Nå vet jeg hvorfor jeg går rundt og smiler hele tiden.
Men det finnes sikkert mange andre flotte hus med utsikt mot solnedgangen.
Knips et bilde og legg det i kommentarfeltet.
Jeg vil gjerne se. Imens nyter jeg denne utsikten…
Kjetil B.
Legg igjen en kommentar